Handlevognen din er tom

Butikk

Antall: 0

Totalt: 0,00

0

Lyn

Et lyn er en plutselig elektrostatisk utladning, fulgt av en lyd kjent som torden.

Geografi

Nøkkelord

lynnedslag, lyn, elektrisitet, utslipp, torden, lysfenomen, positiv ladning, negativ ladning, iskrystall, plasma, lynleder, storm, Været, Sky, skydannelse, tordenvær, nedbør, regn, hagl, Is, meteorologi, elektrostatikk, geografi

Relaterte tillegg

Spørsmål

  • Hvor langt er vi fra lynnedslaget dersom det går 5 sekunder fra vi ser lysglimtet til vi hører tordenet?
  • Hvem var først til å bevise at skyene var elektrisk ladet?
  • Hvem var guden for himmel og torden i gresk mytologi?
  • Hva dannes i luften i løpet av et lynnedslag?
  • Hvor mange lyn forekommer årlig i jordas atmosfære?
  • I tempererte soner; i hvilken sesong oppstår det flest lynnedslag ?
  • Hvilket utsagn er sant om sky-til-bakke lyn?
  • Hva er årsaken til torden, ifølge moderne vitenskap?
  • Hva er sant vedrørende tordenskyer?
  • Hvilken kraft kontrollerer bevegelsen til iskrystallene i en tordensky?
  • Hva er ionisering?
  • Til hvilken temperatur kan et lyn varme opp luften rundt?
  • Hvilket utsagn er sant?
  • Hvilket utsagn er IKKE sant?
  • Hvor er det trygt å oppholde seg i løpet av tordenvær?
  • Hvilken egenskap er karakteristisk for en lynavleder?
  • Hvilket av følgende er et lysfenomen som oppstår over skyene?

Scener

Lyn-typer

  • sky-mot-sky lyn
  • inne-i-sky lyn
  • sky-mot-luft lyn
  • sky-mot-bakke lyn

Lyn er det mest spektakulære fenomenet som forekommer i vår atmosfære.

Det kan grupperes basert på hvor det dannes. Lysglimtet til et sky-mot-sky lyn er vanligvis horisontalt, og lengden kan nå opptil 40-50 km. Inne-i-sky lyn har en maksimal lengde på noen få kilometer. Disse er bare ansett som noen små lysbrudd; en kan ikke se noen 'grener'. Disse to lyntypene er de mest vanlige: rundt 65-75% av lysglimetene vi ser faller inn under disse typene. En annen, relativt sjelden, type lyn er sky-til-luft lyn. Mens den mest spektakulære lyntypen er sky-til-bakke lyn. Sistnevnte har en lengde på noen få kilometer.

Hvordan det oppstår

  • iskrystall
  • iskrystall
  • positivt ladde partikler
  • negativt ladde partikler
  • lysets hastighet
  • lydens hastighet

Den moderne vitenskapelige forklaringen av lyn var basert på eksperimenter utført av naturvitenskapsmann Benjamin Franklin (som var en av grunnlovsfedrene av USA). I 1752 fløy han en drage for å vise at den kunne trekke elektrisitet fra lyn, for dermed å bevise at skyer var elektrisk ladet.

I dag vet vi at skyer består av vanndamp som fryser ved større høyder. Bevegelsen til iskrystallene som dannes, påvirkes av tyngdekraften og oppdriftskraften som tilføres av en stigende varm luft. Ettersom disse kreftene virker i motsatt retning, vil iskrystallene være i konstant bevegelse og gnisse mot hverandre, noe som får dem til å bygge opp en elektrostatisk ladning. Iskrystallene som beveger seg oppover blir positivt ladet, mens iskrystallene som beveger seg nedover blir negativt ladet. Som et resultat, blir den øvre del av skyen positivt ladet, mens den nedre delen blir negativt ladet.

Den negative ladningen som akkumuleres i den nedre delen av skyen vil frastøte de negativt ladde partiklene som ligger rett under jordoverflaten. Bakken blir derfor positivt ladet. Det oppstår dermed en elektrisk potensialdifferens mellom sky og jordoverflaten. Denne forskjellen reguleres ved dannelse av lyn.

Beslektet fenomen

  • lysglimt

Når vi ser lyn, dannes plasma som består av positivt ladde ioner og fritt bevegelige, negativt ladde, høyenergetiske elektroner. Etter en stund vil de høyenergetiske elektronene returnere tilbake til sitt laveste energinivå. I løpet av denne prosessen overfører de energien sin til omgivelsene i form av lys og varme. De således produserte fotonene oppfattes som et utbrudd av lys, noe som vi kjenner som et lynnedslag.

Plasmaet er i stand til å varme opp den omgivende luften i løpet av svært kort tid. Temperaturen til luften kan nå 30.000 °C, ved hvilket punkt volumet til luften plutselig vil øke. Plasmaet forsvinner igjen i løpet av en brøkdel av et sekund, dermed vil luften avkjøles raskt, og volumet minker igjen. Siden volumet av luften øker og minker så hurtig, hører vi en eksplosjons-lignende lyd, kjent som torden.

Øvre-atmosfære fenomen

  • lysånd
  • blåstråle
  • lysalv

Under et heftig tordenvær, kan utbrudd av lys oppstå selv over skyene. Dette er elektriske utladninger, som forårsakes av lyn som skaper et elektrisk felt mellom en tordensky og ionosfæren. Disse lavtrykk, atmosfæriske fenomen er kun synlige i løpet av svært kort tid. De er blitt oppkalt etter sin farge og form.

Lysånder kan fremstå søyle-lignende, eller de kan ligne på maneter. Blåståler prosjekteres fra toppen av tordenskyer; de er blå, og stråler sterkere enn lysånder. Lysalver oppstår ofte sammen med lysånder; de fremstår som enorme, flate plater.

Frekvens

Rundt 1,5 milliarder lyn dannes årlig i jordas atmosfære, men de er ikke jevnt fordelt. Lyn dannes mer sannsynlig over landområder, enn over hav. Og det forekommer oftere lyn i tropiske strøk, mens det sjelden oppstår i polarområder.

I norrøn mytologi er guden Tor forbundet med torden og lyn; mens i gresk mytologi er det Zeus. Selv i dag anser folkloren til en rekke kulturer lyn som uttrykk for gudenes sinne.

Lynnedslag kan utgjøre en alvorlig trussel under tordenvær hvis man er på feil sted til feil tid. Hvert år blir tusenvis av mennesker drept av lynnedslag eller ved branner som forårsakes av lynnedslag. Under et tordenvær anbefales det å søke ly i en bygning eller i en bil. Hvis dette ikke er et alternativ, bør en unngå bakketopper og trær, spesielt enkelttrær.

Høye bygninger kan beskyttes mot lynnedslag ved hjelp av lynavledere. Disse leder den elektriske ladningen ned i bakken, og hindrer dermed bygninger fra å bli skadet.

Forteller

Lyn er det mest spektakulære fenomenet som forekommer i vår atmosfære.

Det kan grupperes basert på hvor det dannes. Lysglimtet til et sky-mot-sky lyn er vanligvis horisontalt, og lengden kan nå opptil 40-50 km. Inne-i-sky lyn har en maksimal lengde på noen få kilometer. Disse er bare ansett som noen små lysbrudd; en kan ikke se noen 'grener'. Disse to lyntypene er de mest vanlige: rundt 65-75% av lysglimetene vi ser faller inn under disse typene. En annen, relativt sjelden, type lyn er sky-til-luft lyn. Mens den mest spektakulære lyntypen er sky-til-bakke lyn. Sistnevnte har en lengde på noen få kilometer.

Den moderne vitenskapelige forklaringen av lyn var basert på eksperimenter utført av naturvitenskapsmann Benjamin Franklin (som var en av grunnlovsfedrene av USA). I 1752 fløy han en drage for å vise at den kunne trekke elektrisitet fra lyn, for dermed å bevise at skyer var elektrisk ladet.

I dag vet vi at skyer består av vanndamp som fryser ved større høyder. Bevegelsen til iskrystallene som dannes, påvirkes av tyngdekraften og oppdriftskraften som tilføres av en stigende varm luft. Ettersom disse kreftene virker i motsatt retning, vil iskrystallene være i konstant bevegelse og gnisse mot hverandre, noe som får dem til å bygge opp en elektrostatisk ladning. Iskrystallene som beveger seg oppover blir positivt ladet, mens iskrystallene som beveger seg nedover blir negativt ladet. Som et resultat, blir den øvre del av skyen positivt ladet, mens den nedre delen blir negativt ladet.

Den negative ladningen som akkumuleres i den nedre delen av skyen vil frastøte de negativt ladde partiklene som ligger rett under jordoverflaten. Bakken blir derfor positivt ladet. Det oppstår dermed en elektrisk potensialdifferens mellom sky og jordoverflaten. Denne forskjellen reguleres ved dannelse av lyn.

Når vi ser lyn, dannes plasma som består av positivt ladde ioner og fritt bevegelige, negativt ladde, høyenergetiske elektroner. Etter en stund vil de høyenergetiske elektronene returnere tilbake til sitt laveste energi nivå. I løpet av denne prosessen overfører de energien sin til omgivelsene i form av lys og varme. De således produserte fotonene oppfattes som et utbrudd av lys, noe som vi kjenner som et lynnedslag.

Plasmaet er i stand til å varme opp den omgivende luften i løpet av svært kort tid. Temperaturen til luften kan nå 30.000 °C, ved hvilket punkt volumet til luften plutselig vil øke. Plasmaet forsvinner igjen i løpet av en brøkdel av et sekund, dermed vil luften avkjøles raskt, og volumet minker igjen. Siden volumet av luften øker og minker så hurtig, hører vi en eksplosjons-lignende lyd, kjent som torden.

Under et heftig tordenvær, kan utbrudd av lys oppstå selv over skyene. Dette er elektriske utladninger, som forårsakes av lyn som skaper et elektrisk felt mellom en tordensky og ionosfæren. Disse lavtrykk, atmosfæriske fenomen er kun synlige i løpet av svært kort tid. De er blitt oppkalt etter sin farge og form.

Lysånder kan fremstå søyle-lignende, eller de kan ligne på maneter. Blåståler prosjekteres fra toppen av tordenskyer; de er blå, og stråler sterkere enn lysånder. Lysalver oppstår ofte sammen med lysånder; de fremstår som enorme, flate plater.

Rundt 1,5 milliarder lyn dannes årlig i jordas atmosfære, men de er ikke jevnt fordelt. Lyn dannes mer sannsynlig over landområder, enn over hav. Og det forekommer oftere lyn i tropiske strøk, mens det sjelden oppstår i polarområder.

I norrøn mytologi er guden Tor forbundet med torden og lyn; mens i gresk mytologi er det Zeus. Selv i dag, er det mange kulturers folklore som anser lyn som et uttrykk for gudenes sinne.

Lynnedslag kan utgjøre en alvorlig trussel under tordenvær hvis man er på feil sted til feil tid. Hvert år blir tusenvis av mennesker drept av lynnedslag eller ved branner som forårsakes av lynnedslag. Under et tordenvær anbefales det å søke ly i en bygning eller i en bil. Hvis dette ikke er et alternativ, bør en unngå bakketopper og trær, spesielt enkelttrær.

Høye bygninger kan beskyttes mot lynnedslag ved hjelp av lynavledere. Disse leder den elektriske ladningen ned i bakken, og hindrer dermed bygninger fra å bli skadet.

Relaterte tillegg

On the track of the rain - Savannahs

The flora and fauna of the savannahs adapt to the climate.

The effects of flowing waterbodies in the mountains

The greater the discharge and speed of the water, the stronger its surface-shaping force.

Fjord

En fjord er en lang, smal havrenne med bratte vegger som er skapt i en dal utgravd av...

Eoliske landformer langs kyst og på stepper

Vind, som en ekstern kraft, spiller en viktig rolle i utformingen av stepper og kystområder.

Isfjell

Isfjeller er blokker av frossent ferskvann som flyter i sjøen.

Mineraler

Steiner består av forskjellige mineraler, og disse mineralene kan også finnes ren form.

Eoliske landformer i ørkenområder

Vind, som en ekstern kraft, spiller en viktig rolle i utformingen av ørkenområder.

Lokale vinder

De viktigste typene lokale vinder er sjø- og landbris, fjell- og dalbris, samt fallvindene.

Added to your cart.