Handlevognen din er tom

Butikk

Antall: 0

Totalt: 0,00

0

Knossos (2. årtusen f.Kr.)

Knossos (2. årtusen f.Kr.)

Det største bygningskomplekset fra Bronsealderen i antikkens Kreta var sannsynligvis senteret til minoisk kultur.

Historie

Nøkkelord

Knossos, slott, antikken, arkitektur, bygning, byggverk, historie, Kreta, Bronsealderen, minoiske sivilisasjonen, veggmaleri, lettelse, Minotaur, labyrint, Ariadne, Theseus, tegnforklaring, myte, Daedalus, Minos, Sir Arthur John Evans, arkeologi

Relaterte elementer

Spørsmål

  • Hvilken øy lå Knossos på?
  • Hvilken by ligger i nærheten av Knossos?
  • I hvilken periode ble bygningene bygget?
  • Hvem ledet utgravningene av palasset?
  • Hvilken struktur var knyttet til palasset i mytologien (sannsynligvis i romertiden)?
  • Hvem bodde i labyrinten, i følge legenden?
  • Hva slags dyrehode hadde Minotauren?
  • Hvem drepte monsteret som bodde i labyrinten i følge legenden?
  • Hvilken mytologisk konge beordret byggingen av palasset?
  • Hvem designet og bygget palasset, i følge myten?
  • Hva var det omtrentlige område for bygningskomplekset?
  • Hva var hoved-byggematerialet i palasset?
  • Hva fantes ikke i det antikke palasset?
  • Når var den minoiske kulturens storhetstid?
  • Er det sant at den minoiska kulturens nedgang var relatert til et vulkanutbrudd?
  • Hvilken nasjon invaderte minoiske Kreta?
  • Hvilket av disse er ikke navnet på en gresk stamme?
  • Hva er sant om Kreta?
  • Hva skapte Daidalos for å rømme fra øya med sønnen sin, i følge legenden?
  • Hva var navnet til Daidalos' sønn?
  • Hva slags "redskap" hjalp Theseus med å komme seg ut av labyrinten?

Scener

Palass

Indre gård

Freskomaleri

Animasjon

Forteller

Det største bygningskomplekset fra Bronsealderen i antikkens Kreta var sannsynligvis det religiøse og politiske senteret for minoisk kultur. De første elementene i bygningskomplekset ble sannsynligvis bygget rundt år 2000 f.Kr. På denne tiden ble den første kvadratiske bygningen bygget av steinblokker, men noen få hundre år senere ble den ødelagt av et jordskjelv. Senere ble et større palass reist der det forrige sto, men dette ble også ødelagt av et jordskjelv og en brann.

Palasset ble gjenoppbygd og forstørret nok en gang, og ble ødelagt igjen rundt år 1450 f.Kr. Grunnen kan ha vært enda en naturkatastrofe, men noen historikere mener det ble angrepet av mykenerne. Palasset ble gjenoppbygd for tredje gang og tok formen som ble rekonstruert av Arthur Evans og hans arkeolog-team på begynnelsen av 1900-tallet.

Palasset dekket et område på omtrent 20,000 m². Det var ingen beskyttende murer rundt stedet. Siden de tidligere byggene ikke ble revet ned under de mange gjenoppbyggingene ble et kompleks system av bygninger med 1300 rom laget, med fire etasjer. Komplekset ble bygget på Kephala-høyden, og de fire inngangene vender i samme retning som de fire himmelretningene.

Vestfløyen ble brukt til religiøse formål; kirker og andre religiøse bygg vendte i retning av soloppgangen ved vårjevndøgn. Monumentale trapper ledet til de formelle hallene i øverste etasje, mens den nederste etasjen inneholdt lagerrom.

Østfløyen inneholdt rom for aristokrater, gjesteværelser, tjenernes rom, håndverksbutikker og lagerrom. Det var hvelvede terassehager i skråningen og et flislagt torg med sitteplasser som ble brukt til teaterforestillinger i den nord-vestre delen av palasset. Det sentrale torget målte 1500m².

Hovedmaterialet som palasset ble bygget med var kalkstein, og veggene var dekket med nøye utarbeidede alabast-fliser. Minoiske søyler var mindre på bunnen og bredere på toppen, fordi de ble laget av stammene fra sypresser, plassert opp-ned. Søylene i Minospalasset var rødmalte og hadde runde kapitéler. Veggene i de viktigste rommene var dekorert med naturalistiske freskomalerier og fargelagte relieff. Freskomaleriene ble malt i sterke farger, og viste aspekter ved dagliglivet hos de muntre og luksuriøse minoerne.

Det er flere legender knyttet til palasskomplekset. I følge en av disse ville ikke Kong Minos ofre en hvit okse som Poseidon hadde gitt han til det formålet. For å straffe han forbannet han konen hans, som ble forelsket i oksen. Avkommet deres var den monstrøse Minotauren, en skapning med oksehode og menneskekropp. Kong Minos ba Daedalus om å bygge en stor labyrint for å fange Minotauren. Monsteret ble til slutt drept av den atenske prinsen Theseus, med hjelp fra kongens datter, Ariadne.

Relaterte elementer

Daidalos og Ikaros

Et gresk sagn om tragedien om en far og en sønn som ville rømme fra Kreta.

Mykene (det 2. århundre f.Kr.)

Denne byen med en videreutviklet kultur var historiens første bosetning som hadde et citadell.

Atrevs skattkammer (Mykene, 1300-tallet f.Kr.)

En kuppelgrav i oldtidsbyen Mykene, som ble bygget til ære for den sagnomsuste kongen.

Forskjellige typer søyler i antikkens Hellas

Den doriske, joniske og korintiske søyleorden har forskjellig størrelse og utsmykning.

Trojansk hest

I følge Homers epos førte Odyssevs' krigslist til tapet av Troja.

Akropolis (Athen, 5. århundre f.Kr.)

Verdens mest berømte festning, Akropolis i Athen, ble bygget i det 5. århundre f.Kr., under Perikles' tidsalder.

Arkeologisk utgraving (grophus)

Store byggeplasser gir arkeologer på jakt etter artefakter mye arbeid.

Diocletian's Palace (Split, Croatia)

The fortress-like palace was built by Roman Emperor Diocletian on the coast near his home town.

Hus fra antikkens Hellas

Et gjennomsnittlig hus i antikkens Hellas hadde en rektangulær, geometrisk planløsning og to etasjer.

Keramikk i antikkens Hellas

Mesterverkene laget av keramikere i den greske antikken er viktige arkeologiske gjenstander.

Olympia (400-tallet f.Kr.)

De olympiske leker, som ble arrangert i byen hvert fjerde år etter 776 f.Kr, gjorde den til en av de sentrale byene i antikkens Hellas.

Babylon (det 6. århundre f.kr.)

Oldtidsbyen Babylon ble bygget på bredden til elven Eufrat i Mesopotamia.

Greske guder

De olympiske gudene i gresk mytologi var alle ulike hverandre.

Middelaldersk kongelig slott (Visegrád, Ungarn, 1400-tallet)

Det storslagne slottet ble oppført av Karl I av Ungarn, og fikk sin endelige form under styret til kong Mattias Corvinus.

Palasset til den frankiske keiser Karl den Store (Aachen 9. århundre)

Palasset til den frankiske keiser Karl den Store, var ikke bare rikets sentrum, men også et sentrum for kultur.

Added to your cart.