Handlevognen din er tom

Butikk

Antall: 0

Totalt: 0,00

0

Karbonkretsløpet

Karbonkretsløpet

Under fotosyntese bindes karbon i organiske stoffer, mens når man puster, slippes det ut i atmosfæren.

Geografi

Nøkkelord

kull, syklus, karbondioksid, karbonbinding, karbonutslipp, fotosyntese, energiproduksjon, dekomponering, åndedrett, forvitring, forbrenning, karbonforbindelser, karbonrike sedimenter, hydrokarbon, dyr, plante, jord, metan, karbonater, -hydrogenkarbonater, vulkan, levende organisme, biologi, geografi

Relaterte elementer

Scener

Karbonkretsløpet

  • utslipp
  • bindende
  • oppbevaring

Definisjon av begreper:

Karbon: et grunnstoff med symbolet C og atomnummer 6. Karbon har vært kjent og i bruk siden antikken. I naturen forekommer stoffet både i sin elementære form og i kjemisk bundet form.
Karbon finnes oftest i bundet form som karbonatmineral (f.eks kalkstein, magnesitt, dolomitt). I vann finnes det som oppløst karbonat og bikarbonat. Naturlig karbon er stort sett organisk.
Kull er ikke elementært karbon, men en variert blanding av karbonforbindelser. Råolje og naturgass består hovedsakelig av forskjellige hydrokarbonforbindelser. En diamant er karbon arrangert i en krystallstruktur som finnes i vulkanske bergarter. Karbondioksid finnes i store mengder i atmosfæren. Karbon er også en del av det organiske materialet hos levende organismer.

Fotosyntese: livsprosessene inne i planter, alger og enkelte bakterier som omdanner uorganisk materiale til organisk materiale ved hjelp av lysenergi fra Solen.

Autotrofer: organismer som produserer organiske forbindelser fra uorganisk materiale (karbondioksid, vann, ioner). Planter er autotrofer, de bruker atmosfærisk karbondioksid ved fotosyntese.

Heterotrofer: levende organismer som tar opp organisk materiale for å produsere sitt eget organiske materiale. Dyreriket og soppriket hører til heterotrofene.

Drivhuseffekten: lagring av varme i atmosfæren. Solstråling blir gjenstrålet fra overflaten til atmosfæren. En del av den gjenstrålende energien kan ikke unnslippe atmosfæren siden en “vegg”, de atmosfæriske drivhusgassene, ikke lar den unnslippe. Denne energien blir derfor gjenstrålet til planetens overflate.
Hadde det ikke vært for dette fenomenet, ville gjennomsnittstemperaturen på Jorden vært rundt 40°C kjøligere. På grunn av menneskelige aktiviteter øker karbondioksidnivået, som bidrar til utslipp av drivhusgasser og kan forårsake global oppvarming.

Animasjon

  • fotosyntese - Livsprosessene inne i planter, alger og enkelte bakterier som omdanner uorganisk materiale til organisk materiale ved hjelp av lysenergi fra Solen.
  • kulturplanter
  • naturlig vegetasjon
  • akvatisk vegetasjon
  • solstråling
  • karbonatbergarter (kalkstein, dolomitt)
  • jord (avfall, nedbrutt organisk materiale)
  • karbonrike sedimenter
  • vann (oppløste karbonater og hydrokarbonater)
  • atmosfære (karbondioksid, metan)
  • kull
  • hydrokarbon
  • levende organismer
  • respirasjon
  • forvitring
  • forbrenning
  • vulkanutbrudd
  • industrielt utslipp
  • trafikk- utslipp
  • landbruks utslipp
  • forbrenning
  • fotosyntese
  • CO₂-utslipp
  • inntak
  • sammenbrudd
  • noen få dager- titusener av år
  • vulkansk aktivitet
  • sur nedbør
  • avrenning
  • dannelse av kull og hydrokarboner
  • nedbrytning av koraller og plankton
  • nedbryting
  • karnonat stein
  • magmatisme
  • CO₂-utslipp
  • platetektonikk
  • milioner av år
  • trafikk utslipp
  • industri utslipp
  • brennende kull og hydrokarboner
  • jorderosjon
  • fotosyntese
  • landbruks utslipp
  • skog som brenner
  • utslipp
  • bindende
  • oppbevaring

Hurtig karbonkretsløp

  • forbrenning
  • fotosyntese
  • CO₂-utslipp
  • inntak
  • sammenbrudd
  • noen få dager- titusener av år

Sakte karbonkretsløp

  • vulkansk aktivitet
  • sur nedbør
  • avrenning
  • dannelse av kull og hydrokarboner
  • nedbrytning av koraller og plankton
  • nedbryting
  • karnonat stein
  • magmatisme
  • CO₂-utslipp
  • platetektonikk
  • milioner av år

Menneskelig inngrep

  • trafikk utslipp
  • industri utslipp
  • brennende kull og hydrokarboner
  • jorderosjon
  • fotosyntese
  • landbruks utslipp
  • skog som brenner

Forteller

Antall kjemiske grunnstoffer på Jorden er relativt konstant, men deres distribusjon og migrasjon blir endret både på kort og lang sikt, som et resultat av naturlige prosesser og menneskelige aktiviteter. I naturen er stoffer i et konstant kretsløp, de gjennomgår ulike endringer og inntar ulike former.

Karbon er et av de vanligste grunnstoffene på Jorden, det er en del av atmosfæren, bergarter og levende organismer. Karbonkretsløpet er en kompleks prosess, siden karbon finnes i alle levende organismer.

Karbon finnes også i betydelige mengder i ikke-levende miljøer, som i karbonatsteiner, i fossilt brensel, i atmosfæren, i nedbrutte organiske materialer og i hydrosfæren.

Innholdet av karbondioksid i luften forsyner levende organismer med karbon. Autotrofer, organismer som kan bruke atmosfærisk karbon, kan gjenopprette karbon ved hjelp av solenergi og omdanne den til organiske stoffer. Denne prosessen kalles fotosyntese.

Stoffene i karbonkretsløpet kan forlate syklusen i varierende tidsperioder. Døde materialer fra dyr og planter brytes ned av organismer. Det meste av deres karboninnhold slippes ut i atmosfæren som karbondioksid, mens noe av det omdannes til karbonatforbindelser og løses opp i sjøvann.

I jorden bryter organismer ned organisk materiale, og humusforbindelser produseres og akkumuleres. Organisk materiale kan bli til kull og hydrokarboner hvis nedbrytingen hemmes i en periode som er målbar i en geologisk tidsskala.

Levende organismer omdanner en del av sine karbonforbindelser til karbondioksid, som de slipper ut i luften. Dette er pusteprosessen. Karbonet som kommer ut i luften igjen blir derfor på nytt en karbonkilde for planter.

Andre faktorer, som vulkanske aktiviteter, forbrenning, nedbryting av døde planter og forvitring av bergarter spiller også viktige roller i karbonets kretsløp.

Menneskelige aktiviteter påvirker også karbonkretsløpet. Derfor er mengden karbondioksid som produseres av brenning av tre, kull og petroleum, og av transport og industrisektorer, betydelig.
Disse aktivitetene påvirker balansen i Jordens økosystem, siden økende karbondioksidnivåer bidrar til utslipp av drivhusgasser og fører til global oppvarming.

Relaterte elementer

Fosforets kretsløp

Fosforets kretsløp beskriver stoffets bevegelse gjennom litosfæren, hydrosfæren og biosfæren.

Luftforurensning

Denne animasjonen demonstrerer hovedkildene til luftforurensning: jordbruk, industri og urban luftforurensning.

Nitrogensyklusen

Atmosfærisk nitrogen er bundet av bakterier og brukes av levende organismer i form av forskjellige forbindelser.

Oksygenets kretsløp

Oksygenets kretsløp beskriver oksygenets bevegelse i sine tre viktigste reservoarer.

Vannets kretsløp (middels)

Vannet på jorden er i kontinuerlig forandring. Vannets kretsløp omfatter prosesser som for eksempel fordampning, utfelling, smelting og frysing.

Deforestation

Deforestation has a negative impact on the environment.

Fotosyntese

Planter kan gjøre om uorganiske substanser (karbondioksid og vann) til organisk sukker.

Hus uten utslipp av karbondioksid

Design og konstruksjon av moderne hus spiller en viktig rolle for å beskytte miljøet.

Karbondioksid (CO₂) (begynner)

Fargeløs, luktfri, tyngre-enn-luft gass. Nødvendig for plantenes fotosyntese.

Karbondioksid (CO₂) (viderekommen)

Fargeløs, luktfri, tyngre-enn-luft gass. Nødvendig for plantenes fotosyntese.

Karbonmonoksid (CO) (viderekommen)

Fargeløs, luktfri gass, svært giftig for mennesker og dyr i høy konsentrasjon.

Karbonsyre (H₂CO₃)

Fargeløs, luktfri væske som fremstilles ved å oppløse karbondioksid i vann.

Underjordisk kullgruve

I motsetning til dagbrudd, blir ikke jordlagene som dekker kullreservene fjernet i underjordiske gruver, kullet utvinnes i gruvesjakter.

Vulkansk aktivitet

Animasjonen viser forskjellige typer vulkanutbrudd.

Dannelse av stratovulkaner

Stratovulkaner består av lag med vulkansk aske, slam og lava.

Vannets kretsløp (grunnleggende)

Vannet på jorden er i kontinuerlig forandring. Vannets kretsløp omfatter prosesser som for eksempel fordampning, utfelling, smelting og frysing.

Added to your cart.