Handlevognen din er tom

Butikk

Antall: 0

Totalt: 0,00

0

Hvordan fungerer det? - Girkasse

Hvordan fungerer det? - Girkasse

I transmisjonssystemer blir motorens dreiemoment tilpasset ved å redusere eller øke rotasjonshastigheten.

Teknologi

Nøkkelord

girstang, bil, girkasse, girstake, kløtsj, hastighet, fart, utstyr, synkron ring, akser, revers, bilproduksjon, intern forbrenningsmotor, fysikk, teknologi, transport

Relaterte elementer

Scener

Plassering i bilen

  • girkasse - Den justerer utvekslingen mellom motoren og drivakselen. Den endrer antallet rotasjoner av drivhjulene i løpet av en omdreining av veivakselen. Ved lavt gir er motoren sterk, men hastigheten er lav. Ved høyt gir er bilen raskere og bruker mindre drivstoff, men den akselererer saktere.
  • motor
  • bil

En bil drives av en motor med en gitt effekt. Kraften av dreiemomentet som kommer fra motoren er ikke alltid nok til å sette kjøretøyet i bevegelse, så dreiemomentet må økes. Jo lavere omdreiningen av tannhjulene er, desto større blir dreiemomentet. I transmisjonssystemer blir motorens dreiemoment justert ved å redusere eller øke antall omdreininger per minutt (RPM). Omdreininger per minutt, eller turtallet, kan forandres ved å velge gir: jo mindre tannhjul som driver et større et, desto lavere blir rotasjonshastigheten på det større tannhjulet og dermed blir dreiemomentet større.

Konstruksjon

  • girstang - Sjåføren kan skifte gir med denne enheten.
  • kløtsjpedal - Når den presses ned brytes forbindelsen mellom kløtsjen og girkassen.
  • kløtsj - Den ligger mellom motoren og girkassen. Den hjelper til med å overføre motorens effekt til girkassen. Den bryter også forbindelsen mellom motoren og girkassen ved skifting av gir.
  • kløtsjvæskebeholder - Motoreffekten overføres av væskens kinetiske energi.
  • drivaksel - Inngående aksel.
  • splineaksel - Utgående aksel.
  • overføringsaksel - Aksel som trengs for å skifte gir.
  • tannhjul - De deltar i å velge riktig overføringsforhold.
  • skiftekobling - Den beveger hylsen.

For at motoren skal kunne bevege tannhjulene må det lages en kobling mellom dem, som kan frikobles hvis det er nødvendig. Dette er jobben til kløtsjen. Det optimale turtallet (RPM) reguleres ved å stille inn en passende utveksling mellom tannhjulene.

Drift av kløtsjen

  • kløtsj - Den ligger mellom motoren og girkassen. Den hjelper til med å overføre motorens effekt til girkassen. Den bryter også forbindelsen mellom motoren og girkassen ved skifting av gir.
  • kløtsjpedal - Når den presses ned brytes forbindelsen mellom kløtsjen og girkassen.

Når kløtsjpedalen slippes ut, driver motoren den inngående akselen og dermed også hjulene. Når kløtsjpedalen trykkes inn dreies veivakselen uten å drive girkassen og hjulene. Dette gjør det mulig å skifte gir.

Drift av synkroniseringsringen

  • hylse - Den beveger seg langs akselen og bringer tannhjulene i inngrep med hverandre ved girskifte.
  • synkroniseringsring - Den hjelper med å utligne de forskjellige rotasjonshastighetene på tannhjulene og sette dem i inngrep.
  • drivaksel - Akselen går inn i girkassen.

For å unngå slitasje og skranglete girskifte må tannhjulene synkroniseres, som betyr at tannhjul som roterer med samme hastighet må bringes i inngrep. En synkroniseringsring gjør dette mulig. Med en festende overflate og skrå kanter utligner ringen rotasjonshastigheten på et tannhjulspar og engasjerer dem, som gjør girskiftet lydløst og rykkfritt.

Drift av girkassen

  • girstang - Sjåføren kan skifte gir med denne enheten.
  • drivaksel - Inngående aksel.
  • splineaksel - Utgående aksel.
  • overføringsaksel - Aksel som trengs for å skifte gir.
  • tannhjul - De deltar i å velge riktig overføringsforhold.
  • gaffel - Festet til skiftkoblingen. Den hjelper til med å skifte gir.
  • hylse - Den beveger seg langs akselen og bringer tannhjulene i inngrep med hverandre ved girskifte.
  • skiftekobling - Den beveger hylsen.
  • første gir
  • andre gir
  • tredje gir
  • fjerde gir

I synkroniserte transmisjonssystemer står tannhjulene stadig i inngrep. Mens tannhjulene på overføringsakselen står i en fast posisjon, roterer tannhjulene på splineakselen på sine egne lagre. Girskifte skjer ved at det aktuelle tannhjulet låses fast til splineakselen, slik at driften går gjennom det tannhjulsparet.

For å få kjøretøyet i bevegelse skifter vi til første gir. Koblingen, med hjelp av hylsen som sitter på den, låser fast det første tannhjulet til splineakselen. Driften gjennom den inngående akselen går fra det minste tannhjulet på overføringsakselen til det største tannhjulet på splineakselen. Ettersom det kreves et større dreiemoment ved oppstart har førstegiret det største tannhjulsforholdet, som betyr at det minste tannhjulet står i inngrep med det største.

Når kjøretøyet har nådd en viss fart, trengs det et mindre dreiemoment for å holde det i bevegelse. Utvekslingen mellom de etterfølgende tannhjulene blir mindre og mindre så det drivende og det drevne tannhjulet nærmer seg samme størrelse. I andre gir fester hylsen det andre tannhjulet til splineakselen og fører drivkraften gjennom det.

I tredje gir låser hylsen fast det tredje tannhjulet til akselen. Driften går gjennom det tredje tannhjulet på overføringsakselen og det tredje tannhjulet på splineakselen. Hastigheten økes, mens dreiemomentet senkes.

I fjerde gir økes hastigheten ytterligere ved å redusere dreiemomentet. I dette tilfellet går driften direkte gjennom de inngående og utgående akslene. Ingen tannhjul er involvert i kraftoverføringen. Turtallet (RPM) på motorens veivaksel tilsvarer det på den utgående akselen. Dette kalles direktekobling.

Reverseringsgir

  • girstang - Sjåføren kan skifte gir med denne enheten.
  • drivaksel - Inngående aksel.
  • splineaksel - Utgående aksel.
  • overføringsaksel - Aksel som trengs for å skifte gir.
  • tannhjul - De deltar i å velge riktig overføringsforhold.

I reverseringsgiret er det et ekstra tannhjul mellom de siste tannhjulene på overføringsakselen og splineakselen. Det endrer rotasjonsretningen på den utgående akselen og beveger kjøretøyet bakover.

I lavere gir er bilen tregere, men 'drar' hardere. I høyere gir er kjøretøyet raskere og bruker mindre drivstoff, men har en svakere akselerasjon.

Animasjon

  • girkasse - Den justerer utvekslingen mellom motoren og drivakselen. Den endrer antallet rotasjoner av drivhjulene i løpet av en omdreining av veivakselen. Ved lavt gir er motoren sterk, men hastigheten er lav. Ved høyt gir er bilen raskere og bruker mindre drivstoff, men den akselererer saktere.
  • girstang - Sjåføren kan skifte gir med denne enheten.
  • kløtsj - Den ligger mellom motoren og girkassen. Den hjelper til med å overføre motorens effekt til girkassen. Den bryter også forbindelsen mellom motoren og girkassen ved skifting av gir.
  • tannhjul - De deltar i å velge riktig overføringsforhold.
  • kløtsj - Den ligger mellom motoren og girkassen. Den hjelper til med å overføre motorens effekt til girkassen. Den bryter også forbindelsen mellom motoren og girkassen ved skifting av gir.
  • kløtsjpedal - Når den presses ned brytes forbindelsen mellom kløtsjen og girkassen.
  • hylse - Den beveger seg langs akselen og bringer tannhjulene i inngrep med hverandre ved girskifte.
  • synkroniseringsring - Den hjelper med å utligne de forskjellige rotasjonshastighetene på tannhjulene og sette dem i inngrep.
  • drivaksel - Akselen går inn i girkassen.
  • girstang - Sjåføren kan skifte gir med denne enheten.
  • splineaksel - Utgående aksel.
  • overføringsaksel - Aksel som trengs for å skifte gir.
  • tannhjul - De deltar i å velge riktig overføringsforhold.
  • hylse - Den beveger seg langs akselen og bringer tannhjulene i inngrep med hverandre ved girskifte.

Forteller

En bil drives av en motor med en gitt effekt. Kraften av dreiemomentet som kommer fra motoren er ikke alltid nok til å sette kjøretøyet i bevegelse, så dreiemomentet må økes. Jo lavere omdreiningen av tannhjulene er, desto større blir dreiemomentet. I transmisjonssystemer blir motorens dreiemoment justert ved å redusere eller øke antall omdreininger per minutt (RPM). Omdreininger per minutt, eller turtallet, kan forandres ved å velge gir: jo mindre tannhjul som driver et større et, desto lavere blir rotasjonshastigheten på det større tannhjulet og dermed blir dreiemomentet større.

For at motoren skal kunne bevege tannhjulene må det lages en kobling mellom dem, som kan frikobles hvis det er nødvendig. Dette er jobben til kløtsjen. Det optimale turtallet (RPM) reguleres ved å stille inn en passende utveksling mellom tannhjulene.

Når kløtsjpedalen slippes ut, driver motoren den inngående akselen og dermed også hjulene. Når kløtsjpedalen trykkes inn dreies veivakselen uten å drive girkassen og hjulene. Dette gjør det mulig å skifte gir.

For å unngå slitasje og skranglete girskifte må tannhjulene synkroniseres, som betyr at tannhjul som roterer med samme hastighet må bringes i inngrep. En synkroniseringsring gjør dette mulig. Med en festende overflate og skrå kanter utligner ringen rotasjonshastigheten på et tannhjulspar og engasjerer dem, som gjør girskiftet lydløst og rykkfritt.

I synkroniserte transmisjonssystemer står tannhjulene stadig i inngrep. Mens tannhjulene på overføringsakselen står i en fast posisjon, roterer tannhjulene på splineakselen på sine egne lagre. Girskifte skjer ved at det aktuelle tannhjulet låses fast til splineakselen, slik at driften går gjennom det tannhjulsparet.

For å få kjøretøyet i bevegelse skifter vi til første gir. Koblingen, med hjelp av hylsen som sitter på den, låser fast det første tannhjulet til splineakselen. Driften gjennom den inngående akselen går fra det minste tannhjulet på overføringsakselen til det største tannhjulet på splineakselen. Ettersom det kreves et større dreiemoment ved oppstart har førstegiret det største tannhjulsforholdet, som betyr at det minste tannhjulet står i inngrep med det største.

Når kjøretøyet har nådd en viss fart, trengs det et mindre dreiemoment for å holde det i bevegelse. Utvekslingen mellom de etterfølgende tannhjulene blir mindre og mindre så det drivende og det drevne tannhjulet nærmer seg samme størrelse. I andre gir fester hylsen det andre tannhjulet til splineakselen og fører drivkraften gjennom det.

I tredje gir låser hylsen fast det tredje tannhjulet til akselen. Driften går gjennom det tredje tannhjulet på overføringsakselen og det tredje tannhjulet på splineakselen. Hastigheten økes, mens dreiemomentet senkes.

I fjerde gir økes hastigheten ytterligere ved å redusere dreiemomentet. I dette tilfellet går driften direkte gjennom de inngående og utgående akslene. Ingen tannhjul er involvert i kraftoverføringen. Turtallet (RPM) på motorens veivaksel tilsvarer det på den utgående akselen. Dette kalles direktekobling.

I reverseringsgiret er det et ekstra tannhjul mellom de siste tannhjulene på overføringsakselen og splineakselen. Det endrer rotasjonsretningen på den utgående akselen og beveger kjøretøyet bakover.

I lavere gir er bilen tregere, men 'drar' hardere. I høyere gir er kjøretøyet raskere og bruker mindre drivstoff, men har en svakere akselerasjon.

Relaterte elementer

Benz Patent Motorwagen (Karl Benz, 1886)

Benz Patent Motorwagen regnes som den første bilen som ble konstruert for å bli drevet fram av en motor.

Dieselmotor

Den tyske ingeniøren Rudolf Diesel tok patent på dieselmotoren i 1893.

Firetaktsmotor – Ottomotor

Denne animasjonen demonstrerer den typen motor som er vanligst i biler.

Ford Model T

Den populære modellen fra den amerikanske bilfabrikken var den første bilen i verden som ble masseprodusert.

Hvordan virker det? - Differensial

En differensial gjør at drivhjulene på en bil kan rotere med forskjellige hastigheter når bilen svinger.

Konstruksjon av biler

Disse animasjonene viser utvendig og innvendig konstruksjon av biler, samt hvordan de drives.

The physics of bicycles

Some principles of physics can be demonstrated through the functioning of bicycles.

Totaktsmotor

En totaktsmotor er en intern forbrenningsmotor som har en syklus med bare to takter.

Typer tannhjul

To samvirkende, roterende tannhjul overfører dreiemoment til andre komponenter.

Utvikling av biler

Biler har utviklet seg mye siden slutten av det 19. århundre.

Wankelmotor

En type rotasjonsmotor med høy effektivitet.

Added to your cart.