Handlevognen din er tom

Butikk

Antall: 0

Totalt: 0,00

0

Hvordan former hav jordens overflate?

Hvordan former hav jordens overflate?

Sjøvann, som en ekstern kraft, spiller en viktig rolle i utformingen av kystlinjer.

Geografi

Nøkkelord

sjøvann, kysten, tidevannsstrømmen, tidevann, fjære, bølge, kystlinje, klippe, stein, lagune, bukt, spytte, slitasje, sjø, hav, hjelpefunksjoner, landformer, alluvion, fysisk geografi, geografi

Relaterte elementer

Spørsmål

  • Hvor dannes erosjons innskjæringer?
  • Hvilken type kystlinje karakteriseres ved erosjons innskjæringer?
  • Hvilken type kystlinje karakteriseres ved staurer?
  • Hvilken type kystlinje karakteriseres ved buer?
  • Hvilken type kystlinje karakteriseres ved erosjonsflate?
  • Hvilken type kystlinje karakteriseres ved grotter?
  • Hvilken type kystlinje karakteriseres ved tilbakebøyd odde?
  • Hvilken type kystlinje karakteriseres ved strandvold?
  • Hvilken type kystlinje karakteriseres ved tombolo?
  • Hvilken type kystlinje karakteriseres ved laguner?
  • Ved hvilken havdybde vil en bølge dø ut?
  • Hva er en odde?
  • Er det sant at vannpartiklene i en bølge følger en sirkulær bane?
  • Er det sant at bølger genereres ved å gå i bane rundt jorden?
  • Er det sant at staurer dannes når buer kollapser?
  • Er det sant at erosjonsflater kun dannes fra sediment som transporteres av sjøvann?
  • Ved hvilken type kystlinje forekommer det sjøvanns-erosjon?
  • Ved hvilken type kystlinje forekommer det avsetning fra sjøvann?
  • Hvilken landform er IKKE karakteristisk for sedimentasjons-kystlinje?
  • Hvilken type landform er IKKE formet av sjøvann?

Scener

Kystlinje

  • eroderende kystlinje
  • sedimentasjons-kystlinje
  • høyvann
  • lavvann

Sjøvann, som en ekstern kraft, spiller en vikitg rolle i utformingen av kystlinjer. Abrasjon er en form for sjøvanns-erosjon som fører til endringer av landformer.

Abrasjon oppstår hovedsaklig på grunn av brytningen av vindbølger. Friksjonen mellom vind og vannoverflate danner kapillarbølger (eller krusninger). Jo større masse av vann og vannoverflate, jo større kan bølgene bli.

Vannpartikler i en bølge beveger seg i sirkler i steden for å bevege seg fremover. Bølgebevegelse oppstår på grunn av faseforskyvningen til de kretsende vannpartiklene som beveger seg ved siden av hverandre. Radiusen til partiklenes sirkulære bane minker med dypet, og bølgen dør ut når dypet er lik halve distansen av bølgelengden.

Abrasive landformer er ulike for eroderende- og sedimentasjons-kystlinjer. Eroderende kystlinjer med bratte klipper utsettes kontinuerlig for erosjon fra bølger. Først dannes det erosjons innskjæringer mellom flo og fjære. Ettersom bølgene fortsetter å slå inn mot klippene, vil erosjons innskjæringene bli større og til slutt vil toppen av klippen uten støtte og dermed kollapse. Da denne prosessen gjentar seg utallige ganger, vil kystlinjen begynne å skråne bakover, og det dannes da en erosjonsflate fra samlingen av steinblokkene ved foten av klippen.

Mykere bergarter vil erodere raskere fra bratte klipper som besår av ulike typer stein, og dermed danne bukter. De gjenstående, harde, bergartene vil danne næringer (nes med stupbratt skrent). Erosjons innskjæringer i nes, som strekker seg ut mot havet, vil eroderes videre og kan tilslutt danne buer. Med tid vil så buene kollapse, og da gjenstår det staurer. Disse staurene vil fortsette å erodere på grunn av bølgene.

Landformer som er dannet fra avsetning kan bli observert ved sedimentasjons-kystlinjer. Ettersom bølger mister mesteparten av sin energi nær kysten, på grunn av friksjon fra sjøbunnen, vil sedimenter avsettes her. Sediment vil for det meste akkumulere parallelt med kystlinjen. Denne sandbanken, dannet av sedimenter, vil videre forme en odde så snart den ligger permanent over havoverflaten.

Dersom bølger treffer kysten fra en skrå vinkel, vil odden begynne å migrere og dermed danne en ny økning av sedimenter. Vindretningen vil påvirke størrelsen. I et slikt tilfelle vil den nye økende odden ikke følge kystlinjen, og den kan dermed ende opp med å separere større bukter fra åpent hav. Denne type odde kalles derfor barriereøy. Vannmassen som separeres fra åpent hav, kalles lagune.

En odde som vokser basert på vindretning stopper å vokse i samme retning så snart den når en dypere bukt. Som et resultat vil bølger, som kommer fra det åpne hav, føre til at enden av odden danner en kurve mot kystlinjen. Dette kalles for en tilbakebøyd odde. Det er også tilfeller der en odde forbinder en øy til fastlandet i løpet av dens langsgående migrasjon; dette kalles en tombolo.

Nedbrytende bølger forekommer ved kystlinjer mot åpent hav med høy tidevannsforskjell, mens oppbyggende bølger er mere vanlig med grunne middelhavs-sjøer med lav tidevannsforskjell.

Eroderende kystlinje

  • høyvann
  • lavvann
  • erosjons innskjæring - Det er en fordypning som er formet ved erosjon av sjøvann ved foten av en klippe, mellom flo og fjære. Det blir større ettersom bølger kontinuerlig treffer, og til slutt gjenstår toppen av klippen uten støtte og kollapser.
  • bue - Erosjonen fra bølger danner hakk i odder som består av hardere bergarter, og ettersom disse blir større, former de buer.
  • staur - Disse dannes når buene kollapser.
  • erosjonsflate - Det er sedimenter avsatt ved foten av klippen som skråner ned mot havet.
  • grotte - Sprekken blir større og danner en grotte.
  • blåsehull - Dette er en åpning mot overflaten over klippesprekken. På grunn av høyt trykk, vil deler av bølgene som kommer seg gjennom sprekken sprenge ut som en geysir fra denne åpningen.
  • taluskjegle - Samling av steinblokker avsatt ved foten av klippen skrånende mot sjøen.

Sedimentasjons-kystlinje

  • tilbakebøyd odde - Odder migreres av bølger som ankommer kysten fra en skrå vinkel frem til de når dypere vann. Her kan ikke bølgene vokse i samme retning, og bølgene fra det åpne havet danner da en kurve som er vendt mot kystlinjen.
  • strandvold - Det er en sandbanke av sediment som er bygget direkte på kysten.
  • marsk - Det er et våtområde ved kysten som tilmudres og blokkeres fra åpent hav, og dermed synker områdets saltinnhold.
  • tombolo - Det er et stykke land som forbinder en øy nær kysten til fastlandet.
  • barriereøy - Det er en sandbank av sediment langt fra kysten, som blokkerer grunt vann langs kysten fra åpent hav.
  • lagune - Det er en vannmasse som er separert fra en annen vannmasse ved en barriereøy.

Bølger

  • bølgetopp - Den positive toppen av bølgen.
  • bølgedal - Den negative toppen av bølgen.
  • bølgelengde - Avstanden fra én bølgetopp til en annen.
  • amplitude - Høyden av bølgen.
  • ½ bølgelengde
  • dypt vann
  • grunt vann

Animasjon

  • eroderende kystlinje
  • sedimentasjons-kystlinje
  • høyvann
  • lavvann
  • bølgetopp - Den positive toppen av bølgen.
  • bølgedal - Den negative toppen av bølgen.
  • bølgelengde - Avstanden fra én bølgetopp til en annen.
  • amplitude - Høyden av bølgen.
  • ½ bølgelengde
  • dypt vann
  • grunt vann
  • erosjons innskjæring - Det er en fordypning som er formet ved erosjon av sjøvann ved foten av en klippe, mellom flo og fjære. Det blir større ettersom bølger kontinuerlig treffer, og til slutt gjenstår toppen av klippen uten støtte og kollapser.
  • bue - Erosjonen fra bølger danner hakk i odder som består av hardere bergarter, og ettersom disse blir større, former de buer.
  • staur - Disse dannes når buene kollapser.
  • erosjonsflate - Det er sedimenter avsatt ved foten av klippen som skråner ned mot havet.
  • grotte - Sprekken blir større og danner en grotte.
  • blåsehull - Dette er en åpning mot overflaten over klippesprekken. På grunn av høyt trykk, vil deler av bølgene som kommer seg gjennom sprekken sprenge ut som en geysir fra denne åpningen.
  • taluskjegle - Samling av steinblokker avsatt ved foten av klippen skrånende mot sjøen.
  • tilbakebøyd odde - Odder migreres av bølger som ankommer kysten fra en skrå vinkel frem til de når dypere vann. Her kan ikke bølgene vokse i samme retning, og bølgene fra det åpne havet danner da en kurve som er vendt mot kystlinjen.
  • strandvold - Det er en sandbanke av sediment som er bygget direkte på kysten.
  • marsk - Det er et våtområde ved kysten som tilmudres og blokkeres fra åpent hav, og dermed synker områdets saltinnhold.
  • tombolo - Det er et stykke land som forbinder en øy nær kysten til fastlandet.
  • barriereøy - Det er en sandbank av sediment langt fra kysten, som blokkerer grunt vann langs kysten fra åpent hav.
  • lagune - Det er en vannmasse som er separert fra en annen vannmasse ved en barriereøy.

Forteller

Sjøvann, som en ekstern kraft, spiller en vikitg rolle i utformingen av kystlinjer. Abrasjon er en form for sjøvanns-erosjon som fører til endringer av landformer.

Abrasjon oppstår hovedsaklig på grunn av brytningen av vindbølger. Friksjonen mellom vind og vannoverflate danner kapillarbølger (eller krusninger). Jo større masse av vann og vannoverflate, jo større kan bølgene bli.

Vannpartikler i en bølge beveger seg i sirkler i stedet for å bevege seg fremover. Bølgebevegelse oppstår på grunn av faseforskyvningen til de kretsende vannpartiklene som beveger seg ved siden av hverandre. Radiusen til partiklenes sirkulære bane minker med dypet, og bølgen dør ut når dypet er lik halve distansen av bølgelengden.

Abrasive landformer er ulike for eroderende- og sedimentasjons-kystlinjer. Eroderende kystlinjer med bratte klipper utsettes kontinuerlig for erosjon fra bølger. Først dannes det erosjons innskjæringer mellom nivået av flo og fjære. Ettersom bølgene fortsetter å slå inn mot klippene, vil erosjons innskjæringene bli større og til slutt vil toppen av klippen stå uten støtte og dermed kollapse. Da denne prosessen gjentar seg selv utallige ganger, vil kystlinjen begynne å skråne bakover, og det dannes da en erosjonsflate fra samlingen av steinblokkene ved foten av klippen.

Mykere bergarter vil erodere raskere fra bratte klipper som besår av ulike typer stein, og dermed danne bukter. De gjenstående, harde, bergartene vil danne næringer (nes med stupbratt skrent). Erosjons innskjæringer i nes, som strekker seg ut mot havet, vil eroderes videre og kan tilslutt danne buer. Med tid vil så buene kollapse, og da gjenstår det staurer. Disse staurene vil fortsette å erodere på grunn av bølgene.

Landformer som er dannet fra avsetning kan bli observert ved sedimentasjons-kystlinjer. Ettersom bølger mister mesteparten av sin energi nær kysten, på grunn av friksjon fra sjøbunnen, vil sedimenter avsettes her. Sediment vil for det meste akkumulere parallelt med kystlinjen. Denne sandbanken, dannet av sedimenter, vil videre forme en odde så snart den ligger permanent over havoverflaten.

Dersom bølger treffer kysten fra en skrå vinkel, vil odden begynne å migrere og dermed danne en ny økning av sedimenter. Vindretningen vil påvirke størrelsen. I et slikt tilfelle vil den nye økende odden ikke følge kystlinjen, og den kan dermed ende opp med å separere større bukter fra åpent hav. Denne type odde kalles derfor barriereøy. Vannmassen som separeres fra åpent hav, kalles lagune.

En odde som vokser basert på vindretning stopper å vokse i samme retning så snart den når en dypere bukt. Som et resultat vil bølger, som kommer fra det åpne hav, føre til at enden av odden danner en kurve mot kystlinjen. Dette kalles for en tilbakebøyd odde. Det er også tilfeller der en odde forbinder en øy til fastlandet i løpet av dens langsgående migrasjon; dette kalles en tombolo.

Nedbrytende bølger forekommer ved kystlinjer mot åpent hav med høy tidevannsforskjell, mens oppbyggende bølger er mere vanlig med grunne middelhavs-sjøer med lav tidevannsforskjell.

Relaterte elementer

Terminologi innen fysisk geografi

Denne animasjonen demonstrerer de viktigste terrengkjennetegn, overflatevann og deres relevante symboler.

Tidevann

Stigning og fall av havnivåene som følge av gravitasjonskraften fra Månen.

Vannets kretsløp (middels)

Vannet på jorden er i kontinuerlig forandring. Vannets kretsløp omfatter prosesser som for eksempel fordampning, utfelling, smelting og frysing.

Elver og landformer

Elver spiller en viktig rolle for utformingen av Jordens overflate: de forårsaker erosjon, bærer med seg og avsetter sedimenter.

Eoliske landformer i ørkenområder

Vind, som en ekstern kraft, spiller en viktig rolle i utformingen av ørkenområder.

Eoliske landformer langs kyst og på stepper

Vind, som en ekstern kraft, spiller en viktig rolle i utformingen av stepper og kystområder.

Havstrømmer

Termohalin sirkulasjon er et verdensomspennende system av havstrømmer, som har stor innvirkning på Jordens klima.

Jordens topografi

Animasjonen presenterer jordens største fjell, vidder, elver, innsjøer og ørkener.

Karstområde (middels)

I karstområder forekommer ofte doliner og dryppsteiner.

Kart over havbunnen

Grensene mellom tektoniske plater kan sees på havbunnen.

Kontinenter og hav

Tørt land på Jordens overflate er delt inn i kontinenter som deles av hav.

The Zuiderzee Works and the Delta Works (Netherlands)

Remarkable civil engineering works to continue the Netherland's centuries-long fight against the sea.

Tidevannskraftverk

Tidevannskraftverk bruker den daglige endringen i vannivået til å produsere elektrisitet.

Types of waves

Waves play an extremely important role in many areas of our lives.

Tsunami

Tsunamibølger er svært høye bølger med enormt destruktiv kraft.

Waterfalls

Waterfalls form where a river flows over a steep precipice in its course.

Hav, sjø og bukter

Denne animasjonen viser jordens viktigste hav, sjøer og bukter.

Isbre (viderekommen)

En isbre er en stor mengde is som formes av snø og er i konstant, langsom bevegelse.

Underjordiske vannkilder

Grunnvann og markvann er ulike typer av underjordiske vannkilder.

Added to your cart.