Handlevognen din er tom

Butikk

Antall: 0

Totalt: 0,00

0

Gresk og makedonsk falanks

Gresk og makedonsk falanks

Falanks var en militær formasjon som ble benyttet av tungt gresk infanteri.

Historie

Nøkkelord

falanks, tunge våpen, krigføring, Hoplite, Makedonske imperiet, gresk, makedonsk, våpen, Philip, soldat, lanse, Doru, krig, slag, taktikk, infanteri, slagorden, sverd, Skold, rustning, militæret, Hellas, bryst, nærkamp, hjelm, antikken

Relaterte elementer

Scener

Hoplitt

Gresk falanks

Gresk falanks sett fra siden

Makedonsk hypaspist

Makedonsk falanks

Makedonsk falanks sett fra siden

Animasjon

Forteller

Falanks er et ord av gresk opprinnelse, som betyr gruppe eller fellesskap. Som et militært begrep står ordet for tungt infanteri som er organisert i rekker og rader i firkantede formasjoner. Mens noen forskere tror at falanksen var en gresk oppfinnelse, antyder enkelte historiske kilder at de allerede hadde blitt benyttet av andre nasjoner før den klassiske greske perioden. Det som imidlertid er sikkert, er at grekerne mestret krigføring i falanksformasjon.

Hovedvåpenet til hoplittene, de tunge greske infanterisoldatene, var et 2-3 meter langt spyd som ble holdt i høyre hånd. I tillegg brukte de også et kort sverd. Alle hoplittene holdt et skjold i sin venstre hånd, som beskyttet siden av kroppen og soldaten på venstre side. Hoplittene hadde også rustning og hjelm.

Falanksens bredde og dybde varierte avhengig av antall soldater og terrenget; men falanksformasjoner besto vanligvis av åtte rekker. Det var takket være denne militære formasjonen at den greske hæren vant mange legendariske slag.

Kong Filip II av Makedonia var den første til å introdusere falanksen for den makedonske hæren. Den makedonske falanksen besto av det tidligere tunge infanteriet. Dens grunnleggende enhet var et syntagma, som utgjorde 16 rekker med 16 soldater i hver rekke.

De 256 soldatene var bevæpnet med spyd, kalt sarissaer, som var mye lengre enn de som ble brukt av de greske hoplittene: de var 4-6 meter lange.

I de første radene ble sarissaene holdt vannrett. Fra den sjette raden og bakover holdt soldatene sine spyd oppreist.

Relaterte elementer

Gresk hoplitt (det 5. århundre f.Kr.)

En tungt utrustet soldat i antikkens Hellas.

Makedonsk soldat (300-tallet f.Kr.)

Soldatene i det antikke kongeriket Makedonia var fryktede krigere.

Slaget ved Issos (333 f.Kr.)

Slaget endte med overveldende seier for den makedonske hæren over den persiske hæren ledet av Dareios III.

Slaget ved Marathon (490 f.Kr.)

Løpsdistansen maraton ble innført til minne om den greske budbringeren som løp fra Marathon til Athen med budskapet om den athenske hærens seier over perserne.

Antikk indisk krigselefant

Antikkens indiske krigselefanter ble brukt som "stridsvogner" i kriger.

Arkimedes' militære oppfinnelser (200-tallet f.Kr.)

Arkimedes var en av de mest geniale forskerne i oldtidens Hellas, som også utmerket seg med militære oppfinnelser.

Birem (gamle krigsskip med årer)

En Birem er en type gammelt krigsskip, med en karakteristisk spiss baug og to dekk med årer, som ble brukt av mange hærer.

Det makedonske riket

Den legendariske herskeren og militære lederen Aleksander den store etablerte et stort imperium.

Makedonsk beleiringstårn (300-tallet f.Kr.)

Hæren til Aleksander den store benyttet beleiringstårn i sine vellykkede angrep mot befestninger.

Persisk flytebro (5. århundre f.Kr.)

Kong Dareios, så vel som Xerxes, bygde flytebroer over Bosporos for den persiske hæren.

Persisk kriger (5. århundre f.Kr.)

De utmerkede bueskytterne var fryktede medlemmer av den persiske hæren.

Persisk monark (5. århundre f.Kr.)

Antikkens persiske monarker var berømte for størrelsen på deres imperium og deres rikdom.

Romerrikets infanteritaktikker

Medlemmer av romerrikets legioner var mestere av militære taktikker.

Romersk soldat (1. århundre fvt.)

Leiesoldater i den gamle romerske hæren var godt trent og godt utstyrt med de nyeste våpnene.

Slaget ved Gaugamela (331 f.Kr.)

Kampen, som anses å være et taktisk mesterverk, ble en avgjørende seier for Alexander den store mot Persia.

Slaget ved Salamis (480 f.Kr.)

Den greske flåten kunne takke sin gode taktikk og sine raske og lett manøvrerbare skip for sin suksess.

Slaget ved Thermopylene (480 f.Kr.)

Dette slaget under de gresk-persiske krigene ble berømt for de spartanske soldatenes heroiske oppofringer.

Trojansk hest

I følge Homers epos førte Odyssevs' krigslist til tapet av Troja.

Added to your cart.